Vi kan ikke glemme dyrevelferden

Før vi går nærmere inn på hvorfor denne tankegangen ikke holder, vil jeg understreke et minst like viktig poeng som ofte glemmes: dyrevelferden! Dette i seg selv bør være grunn god nok for å avskilte en slik tankegang. Frihet fra sykdom og ubehag er et grunnleggende behov – både for mennesker og dyr. Den mest sårbare gruppen som også er den mest utsatte, nemlig kalven, vil ikke ha noen fordel av en slik «strategi». Smittsom hoste og diaré gir betydelige velferdsproblemer, økt kalvedødelighet og mange får kroniske lungeforandringer – et svært dårlig utgangspunkt for både velferd og et godt produksjonsdyr for fremtiden.

Målsettingen må være å holde smitten ute

Så er det også viktig å huske at mange besetninger klarer å holde seg helt fri fra disse virusene, og det bør være målsettingen for alle. Ved gode og konsekvente smittevernrutiner i den daglige drifta – for alle, alltid – kombinert med begrenset innkjøp av livdyr og tidlig varsling til Tines beredskapstelefon ved mistanke, har man kommet langt.

Logisk brist i strategien

For en del er tankegangen at hvis besetningen blir regelmessig smittet vil utbruddet bli mindre dramatisk, og melkedroppet overkommelig. Problemet med en slik løsning er at selv om enkelte individer vil vise mildere symptomer ved gjentatt smitte – har de allerede gjennomgått førstegangssmitte med et antatt mer alvorlig forløp. Hvordan kan man da være tjent med «jevnlig» smitte? En gang må være den første med denne tilnærmingen! Dette er en åpenbar logisk brist i denne strategien.

De som smittes sprer smitten videre

De samme individene vil i tillegg fortsatt bidra til smittespredning. BRSV og BCoV er to svært dynamiske og smittsomme virus. Mange besetninger blir smittet årlig enten via livdyr eller fjøsvandrere. Dessverre er immuniteten svært kortvarig selv om dyret har antistoffer livet ut, noe som betyr at etter kort tid vil dyrene igjen være mottakelig og spre smitte. Selv om noen av dyrene ikke blir like hardt påvirket ved reinfeksjon, så vil det gjøre dyret mer mottakelig og sårbar for andre virus og bakterier. Dermed kan sjukdomsbildet forverre seg uavhengig om individet tidligere har blitt smittet av BRSV/BCoV. Enhver infeksjon med begrenset/ fraværende immunitet gjør dyrene mer sårbare mot andre sjukdommer.

Flokkimmunitet lite egnet mot BRSV/BCoV

Det er heller ikke slik at ethvert individ i besetningen blir smittet ved et utbrudd, og de er dermed like mottakelige ved en ny runde. I tillegg vil det ha kommet nye kalver til som er svært sårbare. Disse dyrene vil da bli utsatt for sjukdom og ubehag som de kunne vært spart for ved å forebygge regelmessig smitte i besetningen. Tankegangen om flokkimmunitet kan fungere godt mot mange sjukdommer, men er svært lite egnet mot BRSV/BCoV som har en veldig kortlevd immunitet.

BRSV/BCoV er ikke som vannkopper på barna våre hvor noen aktivt søker opp smitte da immuniteten er livslang og alvorlighetsgraden av infeksjon øker med alderen. For BRSV/BCoV er det motsatte tilfelle. Her bør formålet være å gjøre sitt ytterste for å unngå smitte inn i besetningen da de mest sårbare uansett ikke vil ha noen motstandskraft.

Dårlig økonomi

Gjennom flere år som bidragsyter til Tines beredskapstelefon har jeg snakket med mange oppgitte bønder som har opplevd kraftige utbrudd med relativt kort mellomrom. Det er aldri en fordel – verken for dyrene eller økonomien – å bli smittet «to eller tre ganger» når alternativet «aldri eller én gang» faktisk er mulig. Denne tankegangen hører hjemme i bakvendtland – ikke i norsk storfeproduksjon.

Rent økonomisk blir det som å betale en årlig forsikringspremie hvor totalen alltid vil ende opp å koste mer enn det du forsikrer deg mot.